Arbeiderpartiet
Kollektivkampanjens vurdering:
 |
 |
|
|
Arbeiderpartiets svar:
1. Vil deres parti øke belønningsordningen til en milliard kroner i løpet av neste stortingsperiode?
Vi vil øke til minst 647 mill kr per år (dobling) og ”koble sammen” belønningsordningen med Miljøverndepartementets vellykkede prosjekt Fremtidens Byer. Vi ser ikke bort fra at belønningsordningen kan bli økt enda mer, men det vil i tilfelle komme som en følge av at store bykommuner viser sterk vilje til å satse på restriktive tiltak overfor biltrafikken og på den måten gjør det aktuelt å inngå flerårige avtaler mellom byen/ fylket og staten.
2. Vil deres parti innføre et ungdomskort som gir rett til 50 prosent rabatt, finansiert over Samferdselsdepartementets budsjett?
Ja.
3. Vil deres parti gi skattefritak for månedskort betalt av arbeidsgiver?
Ja. Dette er ikke programfestet men partiets politikk i Stortinget, hvor vi har påpekt det urimelige i at parkeringsplass kan tilbys skattefritt mens eventuelt månedskort betalt av arbeidsgiver beskattes. Vår løsning er å gjøre månedskort skattefritt.
4. Vil deres parti skattlegge gratis parkeringsplass betalt av arbeidsgiver?
Nei. Dette er ikke programfestet men partiets politikk i Stortinget, hvor vi har påpekt det urimelige i at parkeringsplass kan tilbys skattefritt mens eventuelt månedskort betalt av arbeidsgiver beskattes. Vår løsning er å gjøre månedskort skattefritt.
5. Vil deres parti videreføre og utvide ordningen med fireårige rammeavtaler for tildeling i belønningsordningen?
Ja
6. Hva vil deres parti gjøre for å bedre framkommeligheten for kollektivtrafikken i de store byene?
Reisetiden er et sentralt parameter i folks reisemiddelvalg, og det er derfor viktig å øke farten på buss og trikk. I Nasjonal transportplan (NTP) som vår Regjering la fram i mars i år legges det opp til 585 prosent økning i rammene til kollektivtiltak i veisektoren. Det innebærer også viktige tiltak for fremkommelighet, og det mest konkrete er 80 km nye kollektivfelt. Kollektivfelt kan være et riktig virkemiddel både i byene og på innfartsveiene til byene. Det er viktig at busstransporten sikres tilgang til bykjernen og til kollektivterminaler med mest mulig gjennomgående kollektivfelt og aktiv trafikkregulering, dette gjelder kanskje spesielt ekspressbusstrafikken. Signalprioritering er kanskje det beste tiltaket i bykjernen for å øke fremkommeligheten og hastigheten på kollektivtransporten. Derfor er det viktig at staten, fylkene og kommunene setter av nok penger på veibudsjettet til slike tiltak. Dette er ofte tiltak med lave kostnader sammenlignet med effekten.
Kollektivfelt, signalprioritering av kollektivtrafikken og større og mindre tilpassinger av veinettet og terminaler for å fremme kollektivtransporten er ofte samfunnsøkonomisk svært lønnsomme tiltak. Lønnsomheten ligger i tidsbesparelsen. Kortere kjøretid gir lavere kostnader per avgang, og samme buss eller trikk kan utføre flere ruteturer. Den enkelte passasjer sparer tid og opplever kollektivtransporten som mer attraktiv, noe som gir flere reisende og økte trafikkinntekter. Fra 1. januar 2010 har fylkene/Oslo kommune både ansvar for kollektivtransporten og størstedelen av veinettet. Dermed vil det være samme forvaltningsledd som får reduserte driftskostnader og økte trafikkinntekter som "avkastning" på investeringer i fremkommelighet for kollektivtransporten.
Arbeiderpartiet har derfor forventninger til at fylkene/ Oslo kommune gjør utstrakt bruk av ordningen med "Alternativ bruk av riksveimidler", som nå blir alternativ bruk av fylkesveimidler, og ellers prioriterer veimidlene slik at de samlede ressursene utnyttes på en mest mulig effektiv måte.
Arbeiderpartiet vil at det skal fastsettes framkommelighetsmål for kollektivtransport i byområdene som deltar i prosjektet Fremtidens byer i samarbeid med lokale myndigheter. Eksempel fra Trondheim viser at sammenhengende kollektivfelt har økt hastigheten for busstrafikken.
Arbeiderpartiet er svært opptatt av at staten skal benytte muligheten til å stille strenge miljøkrav til bypakker, og tilrettelegging for bedre framkommelighet for buss med prioritet i lyskryss/ bruk av IKT er i Stortingets innstilling til NTP holdt fram som et eksempel på krav vi mener det er riktig å stille. Statens anledning til å stille slike krav blir også utvidet når vi inngår flerårige avtaler med byområdet knyttet til belønningsordningen.
Kort oppsummert, vi vil gjøre mye for å øke fremkommeligheten for kollektivtrafikk i byene.